Krigen i Ukraina, som startet i 2022, pågår nå for tredje år. Ifølge anslag har mer enn én million mennesker blitt ofre for denne konflikten. Flere millioner ukrainere har mistet hjemmene sine, blitt tvunget til å flykte og søke tilflukt i andre land.
Norge, et av de mest velstående og religiøse landene i Europa, har tatt imot rundt 100 000 ukrainere siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Landets myndigheter revurderer nå vilkårene for mottak av flyktninger, men etter mars 2025 har ukrainske flyktninger under kollektiv beskyttelse ingen tydelig forståelse av hvordan deres videre opphold og rettigheter vil bli organisert.
Ved første øyekast virker prosessen ordnet
Reisen til en ukrainsk flyktning i Norge ser ved første øyekast godt organisert ut. Etter ankomst gjennomgår flyktninger dokumentkontroll hos politiet og andre myndigheter. Deretter blir de sendt til midlertidige mottakssentre – «mottak», hvor de får grunnleggende støtte. Neste steg er relokalisering til en kommune, som sørger for bolig og organiserer integreringsprogrammet.
Integrering og tøff virkelighet
Integreringsprogrammet inkluderer opplæring i norsk språk og praksis hos lokale bedrifter. Dette skal hjelpe flyktninger til å tilpasse seg raskere og finne sin plass i samfunnet. Men bak fasaden av et velordnet system skjuler det seg tilfeller av brudd på rettigheter og menneskelig verdighet.
For eksempel i Hjelmeland kommune møter noen flyktninger utilstrekkelig behandling. Tre voksne har blitt plassert i en bolig på 36 m², noe som bryter internasjonale standarder for antall kvadratmeter per person. Kommunale tjenestemenn har deretter truet med utkastelse og anklaget flyktningene for å bryte boforholdene.
Spesielt oppmerksomhet har blitt rettet mot Ruth Nina Fiskå Rypestøl, en kommunal ansatt med ansvar for arbeidet med flyktninger. Hennes handlinger blir beskrevet som skremsel, utpressing og trusler. Denne situasjonen har blitt et symbol på systematiske problemer i mottaket og tilpasningen av ukrainere.
Behov for hjelp og beskyttelse
Dessverre er slike tilfeller ikke enestående. Flyktninger som havner i lignende situasjoner vet ofte ikke hvor de kan søke hjelp. Vi oppfordrer sterkt de berørte til å kontakte menneskerettighetsorganisasjoner, sende inn klager til rettsvesenet og offentliggjøre brudd på deres rettigheter.
Norge er fortsatt et eksempel på et land som gir betydelig støtte til mennesker som har opplevd krig, men historien til ukrainske flyktninger i dette landet viser igjen hvor viktig det er å overvåke integreringsprosessen og kjempe for å beskytte rettighetene til hver enkelt person.
The Third Year of War: The Lives of Ukrainian Refugees in Norway
The war in Ukraine, which began in 2022, has now entered its third year. According to approximate estimates, more than a million people have fallen victim to this conflict. Millions more have lost their homes, been forced to flee, and sought refuge in other countries.
Norway, one of the most prosperous and religious countries in Europe, has welcomed approximately 100,000 Ukrainians since Russia’s full-scale invasion of Ukraine. While the government continues to review its policies for accommodating refugees, after March 2025, Ukrainians under collective protection face uncertainty regarding their future stay and rights.
At first glance, the path of a Ukrainian refugee in Norway seems well-organized. Upon arrival, their documents are verified by the police and other authorities. Refugees are then sent to temporary accommodation camps — “mottak,” where they are provided with basic support. The next step involves resettlement to a municipality (“kommune”), which provides housing and organizes participation in an integration program.
Integration and Harsh Realities
The integration program includes learning the Norwegian language and practical training at local businesses. This aims to help refugees adapt more quickly and find their place in society. However, behind the façade of a well-functioning system lie instances of rights violations and infringements on human dignity.
In the municipality of Hjelmeland, for example, some refugees face openly unacceptable treatment. In one instance, three adults were housed in a 36 m² home, violating international standards for living space per person. Municipal officials then threatened eviction, blaming the refugees themselves for allegedly breaching housing conditions.
Particular attention has been drawn to the actions of Ruth Nina Fiskå Rypestøl, a municipal employee responsible for working with refugees. Her behavior has been described as intimidation, blackmail, and threats. This situation has become emblematic of systemic issues in the process of accommodating and integrating Ukrainian refugees.
Help and Protection Are Needed
Unfortunately, such cases are not isolated. Refugees who find themselves in similar conditions often do not know where to turn for help. We strongly encourage those affected to reach out to human rights organizations, file complaints in court, and publicly highlight instances of rights violations.
Norway remains a shining example of a country providing significant support to people affected by war. However, the story of Ukrainian refugees in Norway underscores the importance of closely monitoring the integration process and fighting to uphold the rights of every individual.
